Oppdatering fra «S/Y Vilja» i vestlige Nord-Atlanteren 28N 75V, 29.05.2020.
«S/Y Vilja» velger å legge bi for uvær, heller enn å søke havn på grunn av Covid-19.
Viljas ferd hjem ved COVID19-pandemiens utbrudd våren 2020 ble formidlet gjennom en artikkelserie publisert på Seilmagasinets nettsider, skrevet av Ingrid. Følgende flaskepost er ÅTTENDE artikkel (av i alt 12) i denne serien, og ble første gang publisert 05.06.2020.
COVID-19 pandemien utfordrer oss stadig til å tenke nytt, og det gir oss nye erfaringer. Denne gang er det ikke «bare» på planleggingssiden, men også seileteknisk, at vi skal bryne oss.
Forbi paradiset
Vindstilla i havet nord for oss i forrige uke dikterte at vi måtte legge ruta i en bue vestover via Dominikanske Republikk og Sør-Bahamas. Etter noen dager kunne vi endelig sette kursen i direkte retning mot vårt første mål i nord: New Jersey, USA. Dette har økt distansen med noen hundre nautiske mil, slik at etappen nå ser ut til å bli på 1750 nm og vil ta oss et par uker.
Omveien gjorde da i det minste at tillatelsen vi hadde blitt innvilget til å seile gjennom Bahamas’ farvann, kom godt med. En egen prosedyre for dette er opprettet i disse COVID-tider. Vi valgte imidlertid ikke å stoppe opp i paradiset. Normalt sett ville et stopp i Bahamas vært kjærkomment. Nå er imidlertid vårt fokus skjerpet og rettet mot å komme fram til New Jersey, med minst mulig stopp og potensiell eksponering for å møte andre mennesker (les: COVID-smitte) på veien. Den første vi skal besøke og bo hos der er nemlig en kjær familievenn i begynnelsen av 90-årene, som jo da er i den såkalte risikogruppa som absolutt ikke bør få corona influensaen. Vi gjør det vi kan for at alle skal føle seg trygge når vi nå snart skal møtes igjen.
En seilers mareritt
Men det er et krevende havstrekk vi skal forsere. Været skifter til stadighet langs USAs sørøstlige kyst i disse dager, der lavtrykksbølger siger utover havet fra fastlandet med få dagers mellomrom. Langs kysten flyter Gulfstrømmen i flere knops fart nordover. Om vinden blåser opp fra nord i sørgående retning (mot strømmen), så piskes havet opp i uforholdsmessig store, krappe bølger – en seilers mareritt, som absolutt skal unngås. Vi er bare noen døgn unna cruxet på etappen; Cape Hatteras, som stikker ut som en tagg på USAs østkyst.
Legger bi for været
Og nå har vi på Vilja valgt en for oss uvanlig strategi, som COVID-19 så absolutt er delaktig i: Normalt sett ville vi benyttet muligheten som er der til å søke havn i Florida og vente av været der. Men som sagt – vi ønsker ikke å gå i land nå, med mindre det er nødvendig. Vi velger derfor i stedet å holde oss i god avstand utenfor Gulfstrømmen, og vente av været her ute på havet. Vi forventer å måtte «ligge bi» i vel to døgn. På tirsdags kveld/ natt til onsdag er det forventet at et værvindu vil åpne seg der vi trygt kan krysse Gulfstrømmen og seile videre innenfor denne, nordover opp langs kysten til New Jersey. Riktignok er det da også meldt vind med kuling styrke, men den blåser da «i riktig retning» fra sør og er seilbar.
Vi føler oss motiverte og sammen om strategien og valget om å vente av været her ute på havet. Vinden er ikke meldt sterkere enn at det skal gå helt greit å «stå den av». Men vi er jo også spente. Vi har øvd oss på å ligge bi mange ganger underveis på jordomseilinga vår. En sjelden gang benytter vi teknikken for å gi oss selv litt mat-ro ved måltidene, om vinden og bølgene gjør at Vilja er ute på en dans som ikke lar seg forene med mat som ruller eller skvalper over fatene. Det er fascinerende hvordan båten da ligger stille og roen kan senke seg midt i vind og vær. Men vi har aldri lagt oss bi som en planlagt stormmanøver for å vente av et uvær. Vi ville ikke normalt sett valgt å gjøre det, hadde det ikke vært for de nye hensyn som må tas med i vurderingene nå under COVID-19 pandemien. Vi ser tross alt fram til å få praktisert denne for seilere gamle og velkjente manøveren i det som er varslet å skulle være tålelige forhold i så måte.
Hjelp fra land
Det kan nevnes at vi har en verdifull ressurs i støtteapparatet vårt på land, som Salty Dawg flotillaen stiller med: Chris Parker ved Marine Weather Center, en såkalt «weather router» (meteorolog spesialisert på å gi værvarsel og relatert ruteplanlegging til havseilere). Chris har lang erfaring med Gulfstrømmens karakteristikk og lokale værforhold i farvannet vi nå seiler i. Han har nå satt opp forslag til veipunkt som vil være en gunstig posisjonering for oss til både å ligge bi utenfor strømmens rekkevidde og stå av været som blåser fra nord, men tross alt nært nok Gulfstrømmen til at vi rekker å krysse den fra øst til vest natt til onsdag, før neste kuling fra sør setter inn.
Du kan sende oss en ekstra tanke søndag-tirsdag, når vi ligger der ute i vinden. Og ta gjerne en titt på kartet på hjemmesiden vår, www.sailingvilja.no, der vi er tracket live. Om alt går etter planen, så er det ikke mye bevegelse å spore i dagene som kommer. Nå vet du hvorfor!
Venn i risikogruppen
Vi er ekstra påpasselige med å unngå eksponering for coronasmitte akkurat nå, og det med god grunn. Den første vi skal møte i New Jersey er nemlig min kjære venn Finn Raae, en utvandret bergenser som har bodd i USA siden slutten av 1950-tallet. Finn har stått meg nær siden mine barndoms dager da jeg vokste opp der og min far og han jobbet sammen i Det Norske Veritas. Finn er vel 90 år eller så, og bor midt i et av de verst rammede områdene for COVID-smitte i USA. Vi vet at han stort sett har holdt seg hjemme siden pandemien brøt ut for fullt. Det er ekstra viktig for oss å ikke være smittebærere før vi møter ham.
