31. mars – 3. april, 2018: Påske blant skilpadder og korallrev i Grenadinene

Landet St. Vincent og Grenadinene består av 32 små og store øyer. Variasjonen og ulikheten i hver øy sitt unike særpreg gir oss øyhoppere en følelse av å reise fra land til land. 9 av øyene er bebodd. Her finner en steder for enhver smak; fra urbant til uberørt, fra styrtrikdom til fattigdom, fra flate sandøyer på korallrev til vulkanøyer med mer enn 1000 meter høye vulkaner som stiger opp fra havet. St. Vincent og Grenadinene kan tilby det meste og beste av det Karibien har å by på.

I dette øyriket opplever vi rett som det er store skilpadder som svømmer rundt båten vår når vi ligger for anker. (foto: Petter Slungaard Kristensen)

Vi begynte fra sør og seilte oss nordover, og ”plukket” øy etter øy. Målet var å feire påskedager i vakre Tobago Cays.

Innsjekk og Easterval på «urbane» Union Island

På turen dit stakk vi innom den sydligste øya i øyriket; Union Island. Vi ble der bare en natt, men fikk sjekket inn som seg hør og bør (det vil si tatt den obligatoriske runden med innregistrering ved immigrasjonskontoret og tollvesenet). Samtidig fikk vi oss en smak av den årlige Easterval-festivalen. Gutta boys hev seg med på den månedlige ”Full Moon Party” på stranda, som ryktet forteller var en høydare.

Klare for strandhugg i Clifton på Union Island.

Ingrid med øret klistret inn til datamaskinen, for å få med seg siste nytt fra Norge.

Etter en ukes tid utenfor dekning, fikk vi igjen linket oss opp mot den store verdensveven fra Union Island. Ingrid stakk seg unna i et hjørne av en bar og fikk med spissede ører en chat med familien. De var samlet på hytta på Påskefjellet hjemme i Norge. Det gjør godt å dele tanker og opplevelser med Søster og Mamma. Sukk… Selv om vi befinner oss i en varmere versjon av et påskeparadis, så kjente vi litt på hjemlengsel etter familiekos med norsk påskefjell, vårsol og skiføre.

På vei ut av havna i Clifton passerte vi Happy Island, en menneskeskapt øy ved innseilingen til Clifton der de har bygd en bar og restaurant.
Så ble det Easter Egg Hunt i år også! Påskeharen (les: Storebror) overrasket med å legge ut masse spor rundt omkring på båten i form av gåter som skulle knekkes for å finne fram til selveste gullegget.

Skilpadder og korallrev i Tobago Cays

Så kastet vi anker i Tobago Cays. Her får bildene stort sett tale for seg selv.

Skilpadder i siktet! (foto: Petter Slungaard Kristensen)

Et skilpaddeperspektiv? Fotografen tar en titt OPP  i havkikkerten, for å se hva det er skilpaddene ser i en havkikkert. (foto: Petter Slungaard Kristensen)

(foto: Petter Slungaard Kristensen)
(foto: Petter Slungaard Kristensen)
(foto: Petter Slungaard Kristensen)
(foto: Petter Slungaard Kristensen)
Beni plukket med seg søppelet han fant da han gikk tur på den ene øya, og satte opp et tre med søppelkunst, i ren demonstrasjon mot den forsøpling menneskelig aktivitet fører med seg, selv på disse strengt beskyttede og overvåkede koralløyene.
(foto: Petter Slungaard Kristensen)
(foto: Petter Slungaard Kristensen)
Det finnes større seilbåter enn vår…
(foto: Petter Slungaard Kristensen)
Sløve stunder og søskentid i hengekøya.
Petter & Beni i kveldsduell. (Hvem som ble sjakkmatt vites ikke.)

Farvel til Tobago Cays

Vi lå for anker i kun 2 netter i Tobago Cays. Det var et nydelig sted, men i vår smak rett og slett litt for folksomt! Vi seilte heller videre til naboøya Mayreau. Der skulle vi finne vårt paradis.

Solnedgang over Tobago Cays. (foto: Petter Slungaard Kristensen)