25.-29. september, 2017: Vi følger vikingenes led; Strandhogg på Isle of Man

Så gikk vi i land i havnebyen Peel på Isle of Man.

Det viste seg at det hadde vært vikinger her før oss…

Hovedsetet for vikingenes øykongerike Suðreyjar (Sørøyene)

Og vi som trodde at Vikinger bare hadde plyndret og herjet i disse traktene… Da ble vi litt overrasket over den positive holdningen til vikinger som råder her og over å bli møtt nærmest som frender. Det vi lærte var at våre forfedre valgte å bosette seg på Isle of Man og gjorde det til hovedsete for Suðreyjar (Sørøyene), som også omfattet Hebridene og Clyde of Firth.

Litt om øyas kobling til Norge (hentet fra Wikipedia):

Etter å ha vært bebodd i tusenvis av år, ble øya gradvis et keltisk-norrønt samfunn da nordboere, hovedsakelig fra Norge, innvandret til Man fra rundt 850 e.Kr. Dette har etterlatt en arv fra tinget ved Tynwald og til mange stedsnavn, som Laxey («Lakselv») og Snaefell («Snøfjell»). Man ble norsk skattland, og én norsk konge har vært direkte konge av Man, Magnus Berrføtt. Man var i 400 år enten underlagt Norge eller styrt av norske interesser, inntil kong Magnus Lagabøte overga øya til Skottland i 1266.

Den norrøne arv er en del av identiteten til øyboerne som bæres med stolthet, og vi kjente på en følelse av kulturelt slektskap.

Sykkeltur langs gamle spor

Rast ved Tynwald Hill Inn i St. Johns. Karen Marie ordner opp selv; både med å stifte nye bekjentskaper & bestilling av drikke i baren. Kjekt å ha fått flyt i engelsken! 😉

Isle of Man er en perle for den som liker å vandre eller sykle langs stier i åpent, frodig og kupert landskap. Det er et rutenett av bevarte stier som følger gamle ferdselsårer rundt omkring på øya. Vi tok oss en ettermiddagstur på sykkel langs ”The Steam Heritage Trail”, som følger det gamle jernbanesporet fra Peel til Douglas. Vi syklet bare en tredjedel av løypa, de cirka 6 kilometrene til St. John, som var et passende stoppested for et vertshusbesøk. Her dumpet vi dessuten tilfeldigvis borti Tynwald Hill, som var samlingsstedet for det manske parlamentet i over 1000 år uten avbrudd siden slutten av det 10. århundre.

Vel hjemme i Peel og tid til en kveldsstund langs stranda full av fine kamskjell.

Et besøk til hovedstaden Douglas

Det ble en dagsutflukt til Douglas. En helt ålreit by, verken mer eller mindre ut i fra det vi erfarte fra vår korte visitt.

Anne Line inviterte til lunsj, og traff så til de grader godt på valg av spisested. Noa Bake House anbefales til alle som liker godt brød!
Mye å se & lære på Manx Museum.

Besøket ved Manx Museum ga oss en god innføring i historie og kultur på øya. (Men et lite tips; om en skal velge seg ut ett museum, så prioriter mye heller å gå på museet House of Mannanan i Peel. Det er knallbra!)

Typisk Manx – kontrastfylt mangfold

En visitt innom turistkontor og souvenirbutikk på Isle of Man er temmelig kontrastfylt: Norønne og keltiske artifacts på den ene siden, hardcore MC-utstyr på den andre.

Til de som er like grønne på MC-sport som det vi var; her er forklaringen på det med at øya har motorsykkeldilla:

Isle of Man TT (Tourist Trophy) Race er navnet på det årlige motorsykkelløpet som blir kjørt på øya i mai-juni. Løpet betraktes som det eldste og meste prestisjefylte landevegsløp for motorsykler i Verden. Navnet på selve løpet er Snaefall Mountain course ettersom banen går rundt det største fjellet på Man, Snaefell. Banen er i dag 60,7 kilometer lang og har 226 kurver. (Her snakker vi landeveisløp gjennom trange småveier innimellom boligområder!) De kjappeste kjører runden på 17 minutter med en gjennomsnittsfart på 210 km/h og en maks.fart på ca. 320 km/h.(!!!!!!!!!!!)

Manx Grand Prix motorsykkelløp (MGP) er amatørenes motorsykkelløp som holdes i aug-sep, i motsetning til de profesjonelles Isle of Man TT.

Hvert år skjer det større og mindre ulykker i løpene, flere med dødsfall. I løpenes om lag 100årige historie har konkurransene Isle of Man TT og Manx GP tatt livet av 226 personer i konkurranser og trening samt 13 personer tilknyttet løpene.

Vi stakk innom Leece Museum I Peel, for å ta en titt på vinnermotorsykler & diverse fra isle of man TT & MGP som er utstilt i den gamle ”the Black Hole Prison cell”.

Ps. Det kan jo også nevnes at det generelt ikke er fartsgrenser på øyas bilveier utenfor tettbygde strøk.(!)

Nicola Dixon – fascinerende kvinne & kunst

Og nå til kanskje det aller beste med vårt besøk på Isle of Man; møtet med Nicola Dixon.

Smakebiter av Nicola Dixons kunst. Se mer på www.nicoladixon.com

Ingrids storesøster og svoger – Karen og Sozaburo – har mange ganger nevnt sin venninne Nicola fra studietiden ved Atlantic College, som bor i Peel på Isle of Man. Å møte henne ble dermed et lite mål på seileruta vår, og avgjørende for at vi valgte å gå i land på Isle of Man heller enn å krysse direkte over til Irland. Karen og Nicola koordinerte litt i kulissene, og vi ble ønsket varmt velkommen av Nicola da vi meldte vår ankomst. Vi fikk besøke atelieret som er i loftsetasjen der hun bor.

Det som var tenkt som en snarvisitt ble til en god stund. Vi falt for kunsten hennes, og det å få høre mer om bakgrunn og inspirasjon for den ga innsikt i historie og tradisjon på øya. Og enda mer berikende var det å møte Nicola selv; et interessant, reflektert og hyggelig menneske – og dessuten gjestfritt; hun tilbød å ta oss med på en tur langs sørvestkysten ned til Port Erin neste dag, og vi takket såklart ja.

Utflukt til Port Erin – Vi krysser kontinenter til fots, og tar damplokomotiv tilbake

Vi hadde lyst til å besøke fiskelandsbyen Port Erin. Nicola tilbød seg å kjøre oss nedover dit, så vi skulle få se det vakre landskapet langs sørvestkysten av øya. Så hoppet vi på damplokomotivet nordover til Douglas og buss videre hjem til Peel.

Grønt landskap sørvest på øya.

På turen med Nicola sørover stoppet vi opp i Niarbyl Bay; et fredfull og vakkert sted på jord der en kan drømme seg bort med utsikten ut over havet og dønningene som slår inn mot land. På klarværsdager kan en se helt over til Irland herfra. Og om en er interessert i geologi eller så mye britisk film på 90-tallet, så kan bukta også fenge litt ekstra (…forklaring følger).

Glimt fra Niarbyl Bay.
Vi krysser kontinenter! Jon Petter på den nordamerikanske (og skotske) kontinentalplaten (Laurentia), Anne Line og Karen Marie på den vest-europeiske (Avalonian) og Ingrid med en fot på begge.

Og nå – litt geologi, gjenfortalt av en ikke-geolog og med den fare for feilkilder som det innebærer…: En gang for flere hundre millioner år siden fantes et hav som het Iapetus Ocean. Dette ble fortrengt ved at 3 kontinentalplater forskjøv seg og til slutt kolliderte for 390 millioner år siden. Superkontinentet Euramerika ble dannet, og er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som det nordre Atlanterhavet og nordre USA, Canada, Irland, UK og Isle of Man. I bukta Niarbyl på Isle of Man kan en – som eneste sted i Verden – se sårkantene (The Niarbyl Fault) etter kollisjonen mellom 2 av platene; Laurentia og Avalonia. Når en krysser sårkanten kan en dermed hevde at en tar turen over fra det Europeiske til det Amerikanske kontinentet!

Har du sett filmen ”Waking Ned”? Da kan du sikkert dra kjensel på huset til venstre, der Ned bodde. Den kritikerroste filmen var en ”box office suksess” i 1998. Vi skal hjem og se på film!

Port Erin var en havn vi hadde måttet velge bort grunnet at buoyene ikke var dimensjonert for båter av Viljas tyngde (de tåler ikke mer enn 10 tonn). Vi satte pris på å likevel få til en liten visitt på det trivelige stedet.
Utsikt mot Milner’s Tower i Port Erin.
Nicola Dixon – et nytt bekjentskap og gryende vennskap som beriket oppholdet på Isle of Man.
Thank you, Nicola, for your warm welcome and good times together during our stay on your island.

Lokomotiventusiast? Da er Isle of Man noe for deg. Øya har nemlig bevart flere av sine gamle trikker og jernbaner, og her er noe for enhver smak. Om en vil ha byliv med sus av gammel historie, så kan en i hovedstaden Douglas ta en tur med trikken fra 1876 som dras av hester. Om en foretrekker fjelltur, så kan øyas høyeste fjell Snaefell (620,6 moh) nås på skinner med et elektrisk tog fra 1895. Og om en har sansen for Thomastoget, så ble visstnok idéen til denne TV- og bokserien hentet fra det gamle kullfyrte damplokomotivet som går fra Port Erin på sørvestenden av øya og opp til hovedstaden Douglas.

Mannskap mønstrer av

På siste dag på Isle of Man mønstret Anne Line av.

Fine Anne Line

Så var vi igjen 3… klare for å følge trekkfuglene videre sørover.

Neste stopp ble Holyhead og Milford Haven i Wales. Deretter videre til England. Neste reisebrev kommer fra vårt neste øyhopp til vakre Isles of Scilly.