15.-16. juli, 2017: Flaskepost fra Bud (+ anekdote om ventetid for å gi Vilja en boost)

Først en liten anekdote i «nåtid» den 30/7:

Vi har begynt vår «lenge tur» med rolig & god seilas nedover norskekysten. Men det må innrømmes at vår sakte gange har sin forklaring utover det å ikke ville haste avgårde, nemlig følgende:

En lenge gnagende mistanke om at det er noe galt fatt med batteribanken i Vilja kan ikke lenger bortforklares. I teorien har vi nesten 2000 Ah liggende til lading under dørken. Tidligere målinger viste tilfredsstillende kapasitet. Men nå har skipsmekanikeren ombord omsider innsett og akseptert helsetilstanden til de humørsyke, 6 år gamle batteriene: De har ikke kondis til å takle oppoverbakker i form av høy effekt (for eksempel matlaging med den elektriske komfyren eller oppvarming med elektrisk vifteovn). Da tømmes de for krefter, og trenger nærmest hjertestarter for å komme til liv igjen. Alvoret i tanken på manglende batterikapasitet på langtur tok nesten nattesøvnen fra oss. Det skal det bli en ordning med: Nye litium batterier er bestilt til Vilja. Tidligste mulige leveransedato for disse til Haugesund er 1. august. Så mens vi kjenner storhavet og fjernere farvann kalle, så er det likevel både gøy og ikke overraskende å få bekreftet at en ikke trenger å reise lenger enn utenfor egen stuedør (eller egen salongluke heter det kanskje direkte oversatt til «båtsk»?) for å finne spennende steder og møte fantastisk folk!

I skrivende stund (den 30/7) har vi atter en gang seilt inn i de norske fjorder, denne gang Hardangerfjorden. Her har vi funnet fram til enda et av stedene som har stått på vår ”bucket list” i mange år. Men mer om det siden. I denne flaskeposten tar vi et lite tilbakeblikk på hva som skjedde etter Kristiansund.

Bud, 15.-16. juli – leksjon i navigering & gjensyn med Bjørn på S/Y Modig

Karen Marie hadde lagt seg for kvelden, og vi 2 voksne fikk litt ekstra godt rom for å nyte sommernattsol og flotte forhold over Hustadvika og navigering gjennom støvvelland på vei inn mot Bud. Gøy!

Det har ikke vært så mye seiling som vi ønsket. Vinden har enten vært fraværende eller blåst midt imot. Rolige forhold har til gjengjeld gitt godt rom for å praktisere andre grener innen sjømannskap. I vårt team er det Jon Petter som sitter med erfaring & kompetanse. Ingrid må få praktisert teorien hun har tilegnet seg i de senere år. Men – ettersom hun ikke er velsignet med overmåte tålmodighet i å ta til seg lærdom fra kjæresten…, så må det gis små slurker av erfaringsoverføring om gangen – for å ikke drukne henne, bokstavelig talt.

Dog må det sies: Dess mer søvn & ro vi har fått i oss, dess bedre leker vi & har det artig i lag!