22.-28. januar, 2018: Endelig på vei!

Flaskepost #2 fra gjesteblogger Gjestvang (alias Guro).  

Planen var å komme seg avgårde ganske tidlig på dagen, men det var jo fortsatt ting som måtte ordnes. Ingrid SM skulle kjøpe seg piano, Beni skulle på markedet og kjøpe fersk frukt – og jeg skulle laste ned musikk til store og små.

Så var vi endelig på vei. Jeg klarte knapt stå stille på vei ut av havna! Turen jeg har drømt om siden i sommer skulle starte! Vi hadde bestemt oss for at vi i hvert fall skulle starte mens det var lyst – og det klarte vi med knappest mulig margin! Vi forlot Las Palmas i skumringen, og kunne fort heise seilet og stoppe motoren. Vi var i gang!

Team Atlantic klar for avgang.

Beni hadde laget en fantastisk kjøttsuppe, men dessverre var det en synkende matlyst ombord. Innen en liten time var de fleste av oss blitt ganske ugne av den noe usystematiske sjøen. Det satt langt inne å innrømme at jeg heller ikke følte meg helt på topp. Jeg har jo tross alt bodd nesten sju år i båt og burde vel være vant med litt gynging! Slukøret krabbet jeg ned i køya mi uten å ha spist noe særlig, og gjorde det eneste jeg kunne gjøre – sove.

Noen timer senere våkner jeg og stikker hodet ut til en fantastisk stjernenatt, en gylden måne som ligger på ryggen over Gran Canaria og vi suser gjennom natten i sju knop! Det er visst ganske vanlig for Vilja å ha så høy fart, men det er ikke vanlig for meg! Jeg begynner å forstå at min egen båt er mer å regne som en traktor sammenlignet med denne her (vel og merke en pen traktor!) Har troa på at dette blir en skikkelig bra tur. Som om jeg noen gang har vært i tvil om det!

Men forte meg å sovne nå, før magen gjør helt opprør.

23.1 – Sjøsjuke

Første natta var Ingrid og Jon Petter så snille at de lot oss nykommere få sove hele natta. Å lære en ny båt i mørket er ikke så enkelt, særlig ikke med en noe distraherende sjøsjuke. Da jeg våknet i dag følte jeg meg heldigvis veldig pigg og tenkte at nå blir alt bra! Glupsk kastet jeg meg over frokosten og helte innpå to kopper kaffe. Ikke lurt. Jeg oppdaget fort etterpå at jeg burde sitte helt stille en stund…

Sjøsjukefortrengning på høyt nivå.

Utover dagen gikk det bedre for min del. Små porsjoner pluss et sjøsjukeplaster gjorde susen. Dessverre funket det ikke like bra for Ingrid B som tilbrakte nesten hele dagen i lugaren. Beni og Karen Marie plagdes også, men tross all uggenhet var stemningen ombord god! Vi var tross alt på vei til Kapp Verde, og selv om temperaturen ikke var like høy som undertegnede hadde solgt inn merket vi at temperaturen slettes meg ikke var så ille! Så lenge man hadde på seg ullundertøy, ullgenser og seildrakt. Pluss lue.

I kveld har jeg hatt min første nattevakt. Den enkleste i mine øyne, fra 20:00 til 24:00. Jon Petter sov for sikkerhets skyld i cockpit, og med en enorm stjernehimmel over oss og månen rett foran som lyste opp havet danset Vilja seg sørover i full fart gjennom natten.

23.1 – 8,9!

Vi begynner å finne en rytme ombord. Dagen starter med frokost og morgenmøte. Det hadde ikke skjedd noe spesielt i løpet av natten, så alt var nesten bare fryd og gammen og det tegnet til å bli en fin dag på havet. Karen Marie og Beni var i betraktelig bedre form, men Ingrid B var fortsatt sjøsjuk. Utover dagen blir den ellers så sprudlende Jon Petter litt stille (han fortalte i ettertid at han faktisk var i dårlig humør!). Panda`en, generatoren altså, som nesten ble friskmeldt i Las Palmas, er slettes meg ikke frisk og produserer ikke nok strøm. For å spare strøm slik at vi kan bruke autopiloten til natten tar vi hver vår tørn med håndstyring. Jeg var veldig spent! Jeg har aldri seila en så stor båt, dessuten var det ganske mye vind og høye bølger. Det ble en gigantisk opptur! Vilja og jeg fløy over bølgene og jeg satte min absolutte fartsrekord noensinne – 8,9 knop! Og det var ikke på surf!

 

24.1 – Vått!

Det har ikke regnet en dråpe på turen, men allikevel er alt rått. Det er høy luftfuktighet og om natten blir det dugg på alt. Mister Autopilot gjør en veldig god jobb, men som den maskinen han er klarer han ikke alltid å komme seg unna bølger som bryter rett ved båten. Dette fikk jeg personlig erfare under middagen. Plutselig smeller det i skroget og jeg får litervis med vann over meg. Og i maten. Heldigvis for putene hadde vi hatt regntrekk på de. Uheldigvis for meg samlet da alt vannet seg der jeg satt. Gjennomvåt. Og som alle som har ferdes på sjøen vet – saltvannsvåte klær blir aldri helt tørre… Heldigvis/dessverre var det flere som fikk buksevann i løpet av dagen, så vi plages alle av rått undertøy!

I dag hadde jeg første nattevakt alene. Jeg elsker nattevakter! Den enorme stjernehimmelen, den gyldne månen som nå har flyttet seg til rett over oss og glitringen i bølgene. Man føler seg så liten, men samtidig som en del av helheten. Det er her jeg hører til.

 

25.1 Klaverkonsert på havet

I dag tok Ingrid SM frem pianoet hun hadde fått på Las Palmas og begynte å ta opp igjen gamle kunster. Det var faktisk veldig hyggelig, om enn noe underlig, å sitte i cockpit og følge med på havet – med en live pianokonsert! Etter hvert fikk vi andre også prøve oss, og jeg må tilstå at det klødde i fingrene til en ganske rusten pianospillerske. Kanskje jeg må ønske meg et piano selv til bursdagen min, for det passer faktisk helt perfekt med et piano på en båt!



R.I.P Felleskjøpet-caps

Det er definer her! Hundrevis! Dere må komme! Det er Jon Petter som roper inn til oss. Vi forter oss ut og ganske riktig – det koker av delfiner rundt oss. Vi henger over rekka og studerer fascinert hvordan de leker seg i bølgene – og da skjer det. Seilercaps’en min flyr av hodet mitt og jeg rekker ikke fange den. Jon Petter, som tidligere har uttrykt lite entusiasme for dette hodeplagget, sier kontant at den gidder han ikke prøve å hente! Siden han mener at en Felleskjøpet-caps verken er spesielt fin eller hører til på en båt. Jeg derimot mener at er man seiler fra Toten er dette et helt perfekt hodeplagg!

(Jon Petter tilsto litt senere at han syntes det var dumt at jeg mistet den, for egentlig syntes han at den var ganske kul! Eller var det jeg som var kul som brukte denslags på havet? Han hadde faktisk vurdert et øyeblikk caps-over-bord-øvelse, men slo det fra seg.)

Så hvis noen tilfeldigvis skulle se en delfin med en Felleskjøpet-caps så vet dere hvor den kommer fra!

 

27.1 Bursdagsselskap!

I hele dag har Ingrid og Karen Marie styret innendørs, mens vi andre har passet på kursen, duppet litt og fortalt røverhistorier. Jeg tenkte ikke så mye over hva de drev med før vi plutselig ble invitert inn på bursdagsselskap! Det viste seg nemlig at den ene av dukkene til Karen Marie hadde bursdag nettopp i dag og de hadde laget kake, hengt opp girlandere og pyntet bordet. Heldigvis har jeg med meg et passelig fint skjørt så jeg fortet meg inn i lugaren min for å skifte. Da det var litt usikkert hvilket språk dukken snakket sang vi bursdagssang på både engelsk og norsk for sikkerhets skyld. Det ble en strålende fest. Dukken fikk nye hjemmelagde klær og vi ble alle høye på sukker! Dette er definitivt en bursdagsfest jeg vil huske!



I kveld legger jeg med tidlig, for jeg har byttet vakt med Ingrid SM og skal ha gullvakta i morgen!

28.1 LYKKE! I´m the king of today!

I dag hadde jeg fått gullvakta – fra 0400-0800. De som kjenner meg godt synes det kanskje er rart at jeg synes den tidlige morgenvakta er gull, men det er den vakta som får soloppgangen. Himmelen er stjerneklar og vinden er god, rundt 10 m/s nesten rett bakfra. Når solen begynner å lyse opp himmelen fjerner jeg et rev i seilet og begynner å forske litt på hvordan jeg kan få best mulig fart. Jeg elsker denne båten! Etter litt prøving og feiling fikk jeg jevn fart på rett under 7 knop! Dette er kanskje ikke så uvanlig for båter på denne størrelsen – men jeg har aldri seila så fort alene før og følte meg som en verdenshersker der jeg fløy over bølgene mens sola kom lenger og lenger opp på himmelen og jeg boblet nesten over av lykke! Rett før klokken seks kunne jeg skimte Kapp Verde i det fjerne og et par timer senere kunne vi ankre opp utenfor Mindelo.

Noe skjuler seg i skyene.
Ingrid B er i slaget igjen.
Ankerdram i Mindelo søndag morgen.
Jeg tilbød meg å passe båten mens de andre dro på land…

Jeg er så utrolig takknemlig for at Ingrid og Jon Petter lar meg få være med på denne turen og at jeg har en så fleksibel arbeidsgiver som tillater litt slingringsmonn! Og om få dager starter vi over Atlanterhavet! Kan knapt sitte stille!

Hilsen Guro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *