Publisert

Flaskepost fra Grilstad Marina – før avreise

Planlagt avreisedato var 18. juni. Faktisk avreisedato ble 11. juli. Det vil si vel 3 uker på overtid.

Jon Petter svor på å la skjegget gro fra planlagt avreisedato til han dro. Her er en illustrasjon på at det tok litt tid.

Utsatt fysisk avreise kan tilskrives en kombinasjon av:

  1. Noen uønskede nykomlinger på lista over gjøremål. Vi har for eksempel måttet bestille opp nytt ror ettersom det ble avdekket tæring på det ”gamle” aluminiumsroret fra 2012. Nytt ror med stålaksling er nå ferdig produsert, og vil bli installert i Norge eller UK underveis.
  2. Tidsoptimisme! Ting tar som kjent lengre tid enn man tror – i alle fall ut i fra våre beregninger! 😉
  3. Vi er ikke alene i Verden, og HURRA for det! Familie & venner stakk innom eller inviterte stadig vekk. Vi har fått oss noen gullstunder vi ikke ville vært foruten.

Noen glimt av saker & ting vi har gjort i hjemmehavn:

Mekking & stell av båt

Vi skal gå på vind- & solenergi! Det krever litt teknologi & forarbeid. Montering av targabøyle til solcellepanelene krevde boring og støping i skroget. Det ”gjør vondt”, men måtte til! (Anders «yngstesønn» (20) hjalp til med installeringen, men lot seg visst ikke feste til lerretet – derav kun skriftlig kredittering.)

Jon Petter støper inn forsterkninger fra innsiden av hekken.
Slik ble resultatet. Merk den vakre targabøylen med solcellepaneler på hekken.

 

 

 

 

 

Sønnen vår, Petter, ominnredet badet på akter styrbord side til våtrom og kott.

 

Svoger So & sønn Petter polerte skrog
Storesøster Karen og nevø Dag skrubbet teakdekk. Jon Petter inspiserer.

Medisinkista om bord

Vår venn og lege Otto tok på seg oppgaven med å sette sammen en medisinkiste. kravspek’en var krevende: Den skal passe til en lengre sjøreise med havstrekk der legehjelp kan være ukesvis unna,  med uspesifisert destinasjon og med kvinner, menn & barn om bord. Otto gjorde en kjempejobb – grundig og kvalitetssikret fra diverse fagmiljø.

Farmasøyt Randi på Vitus Apotek ble også vår helt, da hun loset oss gjennom medisinhandlelista og sørget for at shoppingrunden på Vitus tok 2 timer i stedet for 2 dager…
Vakkert håndarbeid.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er også kjekt med leger i familien. Kveldskurs i ”håndarbeid for spesielt interesserte” ble ledet på upåklagelig vis av vår svoger & neurokirurg Sozaburo. Det samme gjelder de mange og lange samtaler om grunnleggende førstehjelp og medisinkista om bord med ham og Ingrids storesøster Karen, som er Spes.Med i almennmedisin.

Pakking

Gooood plass under senga i forpiggen.

Båten har ”stått på hodet” i de siste ukene. Her stappes ting inn i alle kriker & kroker – som det heldigvis er mange av. Overraskende nok: Vi er pakket for langtur, og føler vi har bedre plass om bord enn da vi lå til kai på Grilstad!

 

 

 

 

Mediabiblioteket

Storebror Ole Jørgen tok ansvar for å tilse at lillesøster, mor & stefar har ferdignedlastet et helt lite filmbibliotek! Båtnabo & venn Guro har sikret tilsvarende oppbygging av mediabiblioteket med x antall lydbøker. Tipper vi kommer til å sende dem begge en billion takknemlige tanker underveis.

Familie- & vennetid

Og så ble det heldigvis tid til ren & kjær kvalitetstid med familie & venner. Tusen takk, alle sammen! Her er noen eksempler på forberedelser til langtur innenfor ”åpen kategori”:

Mimmi, mamma & barnebarn-tid

Overnatting i lekestua hos Mimmi i Meråker.

Vi fikk med oss diverse familiebursdager vi hadde trodd vi kom til å gå glipp av.

Partyforberedelser i trygge hender hos niese Cecilie og Karen Marie.
Karen Marie og Onkel So klare for fest.
Nevø Dag feiret fødselsdag i Åre. Her representert ved ungdomsbordet; Karen Marie, Liv, Dag, Anders, Fritz & Cecilie.

Søskentid

Karen Marie & største storebror; Ole Jørgen
No mercy for småfrøkener når de har kule storebrødre; skal det disses, så skal det disses!
”Svigerinner” Kari & Karen Marie forbereder båtens minste mannskapsmedlemmer til turen.

Vennetid

For ikke å snakke om alle de gode venner som har stukket innom og gitt en hjelpende hånd & delt en kopp kaffe & god prat.

Stresszzzzzz….

Oppsummert

Takk til alle sammen! Vi ville ikke vært det foruten, og det har gjort det mulig å beholde is i magen og ikke bli sprø av følgende tracket spor i de siste tre ukene:

Sporlogg 18. juni – 10- juli, 2017…

Turforberedelser tar tid & er en del av turen.

GULL VERDT!

Publisert

Reisens begynnelse

Det er ikke alltid så lett å tidfeste når en reise begynner. Det eneste vi kan si for sikkert er at denne reisen vi er på nå begynte lenge før vi setter seil for å dra på langtur i slutten av juni 2017.

Jon Petter har levd ved og med havet fra barnsben av i Lofoten. Ingrid på sin side vokste opp i Meråker, og hadde vel knapt ofret havet en tanke før hun tok et nybegynnerkurs i havkajakkpadling i midten av 30-åra. Karen Marie – tja, hun har sovet flere netter til havs enn på land hittil i livet, og kan vel dermed sies å overgå både Mamma og Pappa når det gjelder å være sjøvant, sånn relativt sett.

S/Y Viljas faste beboere siden juni i 2015; Jon Petter, Ingrid & Karen Marie.

Overraskende var det vel på begge oss 2 nybakte attpåklattforeldre at vi i 2015 plutselig fikk en idé om å selge hus og flytte inn i båt. Vi tror det kan tilskrives ammetåke og et overskuddsfenomen i fødselspermisjonen. I alle fall; i juni 2015 hentet vi vårt nye hjem, en Bavaria 50 Cruiser 2005-modell, i Brattvåg. Vi døpte henne S/Y Vilja, og seilte henne til hjemmehavnen; Grilstad småbåthavn i Trondheim. Der har vi bodd siden, og lært oss båtlivet å kjenne fra våre ulike ståsted og interesser, men med et felles mål; å bo i båt fordi – og så lenge som – vi har LYST!

Mange har spurt oss i løpet av de senere årene om når vi skal dra på langtur? Og vi har svart som sant har vært; at det å flytte inn i båt har vært en reise i seg selv, og at vi ikke har hatt noe særskilt mål om å legge ut på langtur.

Inntil vi innså at tanken om langtur faktisk hadde blitt til en drøm og et ønske hos oss begge… og samtidig; at det ikke fantes noen reelle hindringer fra å dra allerede nå annet enn våre egne prioriteringer, eller eventuelt mangel på sådanne.

Dette lyset gikk opp for oss i mars, og nå nærmer vi oss avreisen i slutten av juni. To år har gått siden vi flyttet inn i S/Y Vilja. Veien fra idé til handling har altså vært både veldig kort og egentlig ganske lang. Innser vi nå. Men uansett: NÅ DRAR VI!

En uke før avreise står alt på hodet, og listen over gjenstående gjøremål føles simpelthen crazy lang. Men samtidig – vi får gjort utrolig mye hver dag.

For å sitere Jon Petter – nordlending og evig optimist – i en sådan stund:

Det kan fort gå godt!